Hvis dere vil lese det da....

Hei dere, jeg har blitt etterspurt et langt innlegg om mitt liv, meg slev som person og familien min. Jeg har tenkt en del på dette og har kommet frem til at jeg vil skrive det i steden for å "fremføre" det i en videoblogg. Kan jo bare si med en gang om du har tenkt til å slenge dritt til meg så kan du bare krysse ut bloggen eller scrolle videre, fordi dette er ganske personlig og sårbart, og da er det ikek vits med drittkomentarer! Så om det er planen din så bare bla videre. 

1997-2013

Jeg blei født på Førde-sykehus i Balestrand 10.10.1997. Jeg ble født akuratt den dagen mamma hadde termin, ikke før og ikke etter. Pappa var prest, og mamma jobbet ikke på den tiden pga mamma perm. Pappa døpte meg og det er ganske spesielt å bli døpt av sin egen far. Pappa var en ganske uvanlig prest, han var også alkoholiker, og det var ikke så lett! Jeg og mamma levde med en mann som hadde to "roller" han var en god far og prest i den ene "rollen" og en alkoholiker med masse dritt bærende med seg i den andre "rollen". Både mamma og pappa kommer fra to forskjellige kristne familier, og da ble jeg automatisk kristen uten og tenke så masse over det. Da jeg var 11 mnd gammel flyttet jeg og mamma til kristiansand uten pappa. Det bodde vi i tre år. Jeg gikk til dagmamma i Rognlia der vi bodde i et okergult rekkehus med en familie på hver kant av huset, vi bodde altså i midten av tre deler i et rekkehus. Jeg har alltid vært veldig frempå og ikke vært redd for å snakke for meg. Så jeg fikk fort venner, både unge og gamle. Mamma er fra Tvedestrand og da jeg var 4 år gammel flyttet vi hit. Vi flyttet til et lite, hvitt hus på Østerkleiv nr. 28. Der jeg fort ble kjennt med Margrete. Ei jente like gammel som meg og vi var som søstre, vi skulle ha alt likt. Klær, smykker, hårsveis, dukker, sko, sykkel osv... Da jeg begynnte på skolen fikk jeg noen nye venner, men ble fort en del av guttegjengen. Jeg har alltid vært en del av "gutta", ei jente som arvet klær fra fettere, men jeg var også ei jålete jente. Helt siden jeg var liten har jeg vært lubben/kraftig, så jeg ble en del mobbet pga vekt på barneskolen. Det såret meg utrolig mye, og jeg gråt mye på skolen, på vei hjem da folk som var eldre og personer i klassen slengte dritt til meg om hvor stygg, feit og hvor lite hvert jeg var.

Selvtillitten ble dårligere og dårligere, og jeg ble bare mer og mer missfornøyd med kroppen min og generellt utseenet mitt. For å bli "kvitt" mobbingen ble jeg heller kjæreste med disse guttene, de fleste var det jeg som spurte men jeg blei nok også ganske fristet når de sa " Om du blir kjæresten min skal jeg slutte å kalle deg stygge ting!" Det er jo selfølgelig noe alle vil bli kvitt, ingen liker å få freke kommentarer eller bli slengt dritt til! Jeg var ganske liten da, dette foregikk i fra 1 klasse til 5 klasse da det begynnte å roe seg litt. Jeg laget meg nettby på denne tiden og jeg fikk mange forespørsler av gutter på min egen alder jeg ikek kjennte, og de ga meg fine komplimenter og jeg følte meg mye bedre og mer verdt! Så det var noe jeg likte godt! Etterhvert som månedene gikk fikk jeg meld fra folk på skolen... det gikk over til nettmobbing, eller de slengte heller dritt over nettet. Jeg har alltid likt å holde ting for meg slev, og ikek snakke om problemene mine, fordi jeg har vært redd for at det skal komme ut og jeg har rett og slett ikke visst hvem jeg kunne stole på eller ikke.

Etterhvert fikk jeg meg facebook og det fortsatte. Både det positive og det negative. Jeg fikk forespørsler fra de eldre folka på skolen og jeg kjennte jeg ble glad inni meg, fordi det var liksom litt stas å ha eldre venner, men det jeg ikke tenkte over var at de også slengte dritt til meg over nett. Det foregikk i chat, ironispill mellom flere på statuser, bilder osv... Venner har alltid vært et problem for meg, fordi jeg har veldig lett for å stole på folk og bli glad i dem på kort tid, og det betalte seg. Jeg har ikke hatt det så lett med en far som ikke var til stede, mobbing på skolen og jeg var rett og slett en nerd. Jeg brukte masse tid på leksene og lite tid på nett, mobil og andre aktiviteter. Jeg har spillt håndball og det sluttet jeg på pga frekke tilbakemeld fra treneren. Jeg husker spesielt den ene gangen på vei hjem fra en kamp da jeg satt på med treneren hjem og hun sa til meg " Sara du er en gud i mål, men på banen er du rett og slett daff og alt for treig!" Det er en ganske blandet kommentar og får, det er både positivt og negativt!

På den tiden slet jeg mye med astma og itillegg var jeg ganske overvektig, noe jeg alltid har vært. Så håndballkarrieren min tok slutt etter 2,5 år. Jeg har hele livet likt musikk, både sang og dans har hatt en stor del i hverdagen min. Jeg danset balett fra jeg var 4 år til jeg var 13 år gammel, og har også drevet med hip hop, jazz-balett og tåspiss, men det er det også slutt på. Alle de andre jentene jeg danset med var så slanke og nydelige så jeg klarte ikke se i speilet når vi danset, fordi jeg var så mye større enn de andre og det drepte selvtillitten min totalt. Så det sluttet jeg med da julesemesteret i niende var over. Da jeg sluttet med all aktivitet og startet å gå på ungdomsklubben i Tvedestrand, der jeg blei kallt for japse, kineser, guling, appelsin osv... Jeg er 100 % Norsk og har er verken gul/brun i huden eller ser ut som en utlending. Jeg er jo ikke bleik, men heller ikke brun, har mørkt går og mørke grønn/brune øyer men alikevel, ser syne sjeg selv jeg ser norsk ut!

SÅ ja..... 30. mai 2010 døde pappa av blodpropp i hjernen og det var en veldig vanskelig tid da han lå på sykehus... flere dager og til slutt forlot han oss. Jeg savner han hver eneste dag, og jeg tenker på han hele tiden! Jeg er en utrolig sårbar person så på enkelte dagen tåler jeg ikke at noen sier "bø" uten at jeg griner eller blir lei meg. Jeg kan ikke noe for det, men det er sånn jeg er! "Take me as i am, or watch me as i go!" Det er et sitat jeg liker utrolig godt, og det er så sannt! Jeg er ikke ei veldig populær jente, men jeg har de vennene jeg trenger og de er verdens beste! Benedikte er som en søster for meg, Madelen er min bestevenn og Amalie er liksom alt, hun er så støttende og ja helt ubeskrivelig glad i dem alle tre! Jeg har en del utenom dem tre også, men de er jeg ikek så masse med! Jeg er utrolig takknemmelig for all støtten de gir meg på bloggen, i hverdagen, på ting/ avgjørelser jeg tar og ikke minst støtter de meg når jeg trenger en skuler å gråte på selv om det kanskej foregår gjennom mobil eller skype, blir jeg så utrolig glad for at de stiller opp for meg! Spesielt Benedikte som bor 70 mil unna (Trondheim) støtter meg ALLTID uansett klokkeslett eller setting, hun er der uansett hva som skjer og det er jeg veldig takknemmelig for! Jeg er så ubeskrivelig glad i henne, og savner henne hver dag :( Men heldigvis har vi skype og mobil, ellers hadde vi ikke klart oss... Vi sender jo brev av og til også da, og det er veldig koselig <3 Madelen er den som roser meg og gir meg komplimenter hver dag og nevner alltid hvor fin jeg ser ut og klærne mine, og det er noe jeg blir veldig glad for! Vi har masse til felles, mye av den samme klesstilen, musikksmaken, interesser og ja vi ler utrolig masse sammen! Amalie er den som støtter med mest når jeg er lei meg, eller når jeg trenger en å snakke med! Vi har vært venner siden vi var 4 år gamle da vi møttes for første gng i barnehagen, og vi bodde nærmest hos hverandre i en lang periode, både i ferier, helger og i hverdagen. Jeg savner den tiden!! 

 




Amalie og meg :) 



Benedikte og meg :) 

Madelen og meg :) 

Tusen hjertelig takk for at dere er vennene mine, jeg setter stor pris på dere og dete betyr så masse for meg! Så glad i dere søtinger. Takk for alt dere gjør for meg og takk for gode minner, og forhåpentligvis så skal det bli flere :) 

Hva synes dere om et slikt innlegg? :) 

- Sara Mathilde <3

 

6 kommentarer

Kristina Bodin

04.03.2013 kl.22:36

Så fint skrevet Sara! Du har hatt mye nedgang i livet ditt til nå, men fortsatt ser du alltid glad ut :)

05.03.2013 kl.07:16

Rørende historie ;(( har aldri sett på deg som en feit person!!! Bare en pen herlig og en empatisk jente. Husk,uansett hva folk sier til/om deg, skal du vite at jeg er her for deg og det vil jeg alltid være uansett. Og som du sa, de komplimentenenjeg gir deg sier jeg ikke bare for å leke hyggelig, men fordi jeg faktisk mener det<33 men må på skolen så må dra<3mvh madde padde❤

Jannicken din <3

05.03.2013 kl.09:34

Sara, du er herlig uansett! Du har vært gjennom mye, og fortsatt smiler du hver eneste dag! Jeg er alltid her for deg, og det at folk prøver å dra deg ned beviser bare at du er bedre enn dem! Ikke bry deg om kommentarene. Tenk heller på at du har venner som alltid vil være her for deg, og som alltid vil støtte deg! Jeg er veldig glad i deg mammaen min! <3

Sara Mathilde

05.03.2013 kl.16:01

Jannicken din: Tusen takk skatten min <3 Det betyr mye for meg <3

Sara Mathilde

05.03.2013 kl.16:01

Anonym: Madelen du aner ikke hvor mye du betyr for meg, det er ubeskrivelig <3

Sara Mathilde

05.03.2013 kl.16:02

Kristina Bodin: Takk :)

Skriv en ny kommentar

Sara Mathilde

Sara Mathilde

17, Tvedestrand

Hei og velkommen til bloggen min! :) Jeg er ei jente fra Tvedestrand på 16 år som elsker å ta bilder, shoppe, synge, spille gitar og henge med venner på fritiden min. Jeg går på medier og kommunikasjon vg2 på Sam Eyde vgs i Arendal. Her på bloggen finner du alt mulig rart! ENJOY :D

Kategorier

Arkiv

hits